Hvis man er på boligjakt, er det viktig å være klar over hvor mye man har anledning til å låne. Her ser vi på hvilke faktorer som avgjør hvor stort boliglån du kan få, og hvordan du selv kan påvirke det.
Når man ser etter bolig, vil det være en rekke ulike kriterier man ønsker å vurdere. Den økonomiske siden er imidlertid grunnleggende. Før man begynner å se på boligannonser, er det derfor fornuftig å finne ut hvilken prisklasse man bør holde seg til.
Faktorer som avgjør hvor mye du kan låne til bolig
Når banken vurderer hvor mye de vil tilby deg i boliglån, er det særlig følgende faktorer de ser på:
- Inntekten din
- Eksisterende gjeld
- Betalingshistorikk
1. Inntekten din

Hvor mye du har i inntekt vil være svært viktig for beløpet du har anledning til å låne. Her har ikke banken frie tøyler, myndighetene har gjennom Utlånsforskriften slått fast at bankene ikke har anledning til å låne ut mer enn fem ganger bruttoinntekten til låntaker.
Det betyr at hvis du for eksempel har en bruttoinntekt på 600 000 kroner, vil du maksimalt kunne låne 3 millioner kroner.
Samtidig er det slik at det gjelder den samlede husstand. Hvis to personer skal låne penger til å kjøpe en bolig sammen, vil de potensielt kunne låne fem ganger sin samlede inntekt. Hvis den andre personen også tjener 6 000 000 kroner, vil de dermed kunne låne maksimalt 6 millioner kroner.
2. Eksisterende gjeld
Det er samtidig viktig å være klar over at regelen om å ikke ha mer gjeld enn fem ganger egen inntekt inkluderer all gjeld, ikke kun boliglån.
Hvis man ikke har gjeld fra før, er ikke det et problem. Hvis man derimot har gjeld, som for eksempel studielån eller forbrukslån, så teller det med i totalbeløpet. Da vil det maksimale man kan ta opp i boliglån være mindre.
Hvis man for eksempel har inntekt på 600 000 kroner, og gjeld på 200 000 kroner, vil man maksimalt kunne låne 2,8 millioner kroner.
3. Betalingshistorikk
Bankene henter vanligvis automatisk inn en kredittscore for kunden når de skal vurdere en lånesøknad. Denne scoren inkluderer blant annet betalingshistorikk.
Hvis man har åpne inkassosaker, vil det komme frem der. Det vil telle negativt på kredittscoren, og i verste fall føre til avslag på lånesøknaden. Slike forhold bør man derfor rydde opp i før man søker om boliglån.
Dersom man sågar har en betalingsanmerkning, vil det hos mange banker føre til automatisk avslag av boliglånsøknaden. Det finnes banker som har spesialisert seg på å låne ut penger til personer med slike problemer. Det vil imidlertid som regel kreve at man allerede eier eiendom som kan stilles som sikkerhet, eller at man har en kausjonist.

Slik søker du om boliglån
Mange synes det er enkelt å søke om boliglån i den banken hvor man allerede er kunde. Likevel er ikke det alltid det beste valget. Et boliglån skal man betale på i 20-25 år fremover. Derfor er det viktig å ta seg tid til å kontakte mange banker, for å få flere tilbud som man kan sammenligne.
Dersom man ikke ønsker å gjøre det selv, kan man benytte en lånemegler.
Slike lånemeglere hjelper lånekunder ved at de sender den samme søknaden til en rekke banker. Dette er uforpliktende og kostnadsfritt for kunden.
Egenkapital
Uansett hvor mye man får ta opp i boliglån, så må man også stille egenkapital. I Norge er det ikke anledning til å låne hele beløpet en bolig kjøpes for.
Det er tillatt å låne inntil 85 % av eiendommens verdi. Man må altså ha spart opp penger som tilsvarer 15 % av den boligen man vil kjøpe.
Dette er noe myndighetene regulerer gjennom utlånsforskriften. Imidlertid har bankene anledning til å vise litt skjønn, men ikke mye. I noen tilfeller har de da anledning til å godta sikkerhet i en annen bolig, i stedet for egenkapital.
Hvis man ikke har nok egenkapital
Mange føler seg litt låst, fordi de ikke har tilstrekkelig egenkapital for å kjøpe den leiligheten de ønsker. Det er imidlertid enkelte ting du kan gjøre, dersom du ønsker å bedre egenkapitalen din:
- Ha en medlåntaker eller kausjonist
- Ta opp forbrukslån
- Søke om startlån
1. Ha en medlåntaker eller kausjonist
Med en medlåntaker vil inntekten til begge personene ligge til grunn for lånebeløpet. Begge vil da stå likt ansvarlig for tilbakebetalingen.
Hvis man har en kausjonist som kan stille sikkerhet i sin eiendom, vil det kunne gi banken mulighet til å heve lånebeløpet. Kausjonisten vil da stå fullt ansvarlig for å betale lånet, dersom låntakeren ikke gjør det.
2. Ta opp forbrukslån
Noen velger også å ta opp forbrukslån, for å skaffe nok egenkapital. Dette anbefales sjelden, siden forbrukslån generelt har høyere rente enn boliglån.
Det kan derfor bli krevende å betale tilbake, i tillegg til nedbetaling på boliglånet.
3. Søke om startlån
I noen tilfeller kan man søke om såkalt startlån fra kommunen man bor i. Det er en låneform som er forbeholdt de som er nye på boligmarkedet. I tillegg stilles det en del krav for å få innvilget startlån, blant annet til maksimal inntekt. Det kan du lese mer om hos Husbanken.

Oppsummert
Hvor mye man kan ta opp i boliglån varierer mye. Bankene gjør egne, individuelle vurderinger, og i tillegg har myndighetene fastsatt regler for hvor mye de kan låne ut. Det som har mest å si for hvor mye du får låne er:
- Inntekten din – du kan låne maksimalt fem ganger egen inntekt
- Eventuell eksisterende gjeld – den teller med i det maksimale lånebeløpet
- Verdien på boligen – du kan låne inntil maksimalt 85 % av boligens verdi
- Egenkapital – du må ha egenkapital som dekker opp minimum de resterende 15 % av boligens verdi





