Tips til deg som gjennomgår en skilsmisse

En skilsmisse er krevende på mange måter, samtidig som det også vil påvirke privatÞkonomien. Her går vi gjennom Þkonomiske sider man bÞr vurdere ved en skilsmisse, og gir råd om hvordan man best mulig lÞser utfordringene som kan komme.

Som par deler man mange av utgiftene i hverdagen. Derfor er det grunn til å gå gjennom hvordan Þkonomien vil vÊre dersom man skiller lag.

Mange opplever en skilsmisse, og de fÞlelsesmessige og praktiske utfordringene det fÞlger med seg. Det har som regel også stor Þkonomisk betydning, og da er det viktig å fÞlge gode råd for at den nye hverdagen skal bli så bra som mulig rent Þkonomisk.

Økonomi som er forberedt på skilsmisse

Den beste måten å sikre seg Þkonomisk på ved en skilsmisse, er å vÊre godt forberedt. Det vil si at man har ryddige avtaler, og oppsparte midler, selv om man ikke planlegger for en skilsmisse.

Det er en fordel med ryddig privatÞkonomi og en solid Þkonomisk buffer, selv om man ikke skal skille seg. Da blir det også lettere å ta slike personlige avgjÞrelser uten å fÞle at Þkonomien blir styrende.

Ved en skilsmisse, er man bundet til å fÞlge fordelingsprinsippene som er nedfelt i ekteskapsloven. Hvis man i tillegg har skrevet avtale om tilleggsbetingelser gjennom testament eller en ektepakt, vil de også vÊre gjeldende. Det er derfor viktig at begge parter til enhver tid er innforstått med hvilke avtaler som gjelder, og hvilke Þkonomiske konsekvenser det har for den enkelte part.

Å gÃ¥ fra en felles Þkonomi basert pÃ¥ to inntekter, til en individuell Þkonomi basert pÃ¥ kun en inntekt er for de fleste en stor endring. Da er det viktig Ã¥ se gjennom alle avtaler og forsikringer, for Ã¥ sikre at man ikke betaler for mye og at man er dekket med det som trengs i den nye hverdagen.

Overgangen til individuell Þkonomi

Hvis den Þkonomiske situasjonen i ekteskapet er ganske likt fordelt, vil det ofte gi en enklere Þkonomisk fordeling ved en skilsmisse enn om den er ubalansert.

Dersom den ene part har langt lavere inntekt enn den andre, eller ingen inntekt, vil det kunne bli vanskeligere å klare en ny tilvÊrelse alene. Hvis den ene parten ikke er i fast arbeid, vil det vÊre viktig å sikre en egen inntekt raskest mulig. Da kan man sÞke jobb selv, men også få hjelp med jobbsÞking gjennom NAV. De har til enhver tid en rekke ledige stillinger man kan sÞke på.

Ofte har en part tatt hoveddelen av foreldrepermisjon og kanskje også jobbet deltid, for å ha ekstra tid til å ta seg av felles barn. Hvis man har slike ordninger i familien, vil det vÊre fornuftig at den som tjener minst blir Þkonomisk kompensert. Det kan gjÞres på ulike måter.

FÞrst og fremst kan det gjÞres ved å sÞrge for at eventuelle oppsparte midler står i felles konto, og at begge står som likeverdige eiere av boligen man betaler ned lån på.

Dersom den ene parten står langt svakere Þkonomisk enn den andre, vil det gi ekstra utfordringer ved en skilsmisse. SÊrlig gjelder det hvis den ene parten ikke er i fast jobb. Da vil det vÊre viktig å sÞke jobb, både selv og gjennom NAV, for å raskest mulig sikre egen Þkonomi.

Økonomiske vurderinger ved skilsmisse

Det er viktig å skaffe seg et mest mulig realistisk bilde av egen Þkonomisk situasjon ved et brudd. Da er fÞlgende tre trinn en god start:

  1. Budsjett
  2. GÃ¥ gjennom forsikringer
  3. GÃ¥ gjennom avtaler

1. Budsjett

Når man skal betale alle faste kostnader alene, vil et budsjett se ganske annerledes ut enn når det er to inntekter. Derfor er det viktig å raskt sette opp et eget budsjett.

Det kan vÊre til hjelp å fÞrst sette opp et budsjett som viser inntekter og utgifter slik man hadde det fÞr bruddet. På den måten ser man tydelig hvor pengene går, og det kan vÊre lettere å se hvor man kan gjÞre kutt når det trengs.

Deretter setter man opp et fremtidsbudsjett. Det vil da kun ha ens egen inntekt. Utgiftene vil derfor måtte tilpasses den nye hverdagen.

Hvis man har en Þkonomisk buffer, kan det hjelpe godt i en overgangsperiode. Det gjelder sÊrlig hvis man har felles barn som det skal settes opp samvÊrsavtale for, siden det vil påvirke den Þkonomiske fordelingen av foreldrepenger og bidrag.

Men det er viktig å komme fram til et budsjett som fungerer på lang sikt. Mange banker, som for eksempel SpareBank1, har gode råd om hvordan du setter opp et budsjett.

Tips: Les mer om å sette opp et budsjett her.

2. GÃ¥ gjennom forsikringer

Det er viktig å huske på å endre forsikringer som står på familien i fellesskap. Mange har også forsikringer som begunstiger hverandre, og som man derfor vil endre på ved en skilsmisse.

Det er også viktig å gjennomgå forsikringene til eventuelle felles barn, hvem som skal betale dem og hvordan eventuelle utbetalinger skal gjÞres og fordeles. Dette kan man også få råd og hjelp til ved å henvende seg til forsikringsselskapet sitt.

3. GÃ¥ gjennom avtaler

De fleste familier har også en rekke andre avtaler, som bÞr gås gjennom. Det kan vÊre alt fra strÞmavtaler, strÞmmetjenester og barnas mobiltelefoner til sÞppelhenting og matlevering.

SÞrg for at de avtalene som ikke lenger trengs sies opp i tide, for å unngå unÞdvendige utgifter.

Ved en skilsmisse er det viktig å se gjennom alle forsikringer. Mange vil måtte endres når man ikke lenger er to, og noen forsikringer vil kanskje bare den ene parten ta med videre. Hvis man har livsforsikringer vil man kanskje endre den som tilgodeses i en eventuell utbetaling, og hvis man har barneforsikringer må man enes om hvordan de skal fordeles.

Skifteavtale

I et skilsmisseoppgjÞr skal alle felles eiendeler, og all felles gjeld, fordeles mellom partene. Det bÞr skrives i en skifteavtale som begge parter signerer. En slik avtale er juridisk bindende. Det betyr at man bÞr ta seg tid til å gå nÞye gjennom ting på forhånd, slik at man ikke angrer seg i etterkant.

Derfor kan det vÊre lurt å sÞke juridisk hjelp, hvis man er usikker på hva man skal godta.

Det er ikke lovpålagt i Norge å skrive en skifteavtale, men hvis man har felles gjeld vil mange banker kreve at man gjÞr det. Det er fordi det skal vÊre klarhet i hvordan endringene av låneforholdet vil vÊre. Det har betydning både for eierforholdet for eiendommen det er stilt sikkerhet i, og for inntektsgrunnlaget for tilbakebetalingen av den eksisterende gjelden. Blant annet hos Danske Bank kan du lese mer om skifteavtale, og få en mal å gå etter.

Fordeling av gjeld

Ved en skilsmisse, har begge ansvar for gjeld som er tatt opp felles.

Derimot har man ikke ansvar for ektefelles egen gjeld, som for eksempel studielån. Andre lån som kun den ene parten har tatt opp, og signert på, er i utgangspunktet kun ansvaret til den som har tatt opp lånet.

Dersom et lån er tatt opp av kun den ene parten, men til bruk for felles beste, da må det vÊre skrevet ned i en gyldig avtale hvis den skal deles ved en skilsmisse. Det kan for eksempel vÊre hvis en part tar opp et forbrukslån eller kreditt for å kjÞpe inn varer til oppussing av felles bolig. Dersom det da ikke blir skrevet en avtale om at partene har felles gjeldsansvar for den gjelden, kan den ene parten risikere å sitte alene med den gjelden ved en skilsmisse.

Overtakelse av felles bolig, og av felles boliggjeld, er et stort Þkonomisk spÞrsmål. Det er viktig å ta seg tid til å vurdere egen Þkonomi godt, og bli enige om hvem som skal overta boligen. Ofte er det slik at ingen har Þkonomi til å gjÞre det, eller at man ikke blir enige om hvem som skal overta. Da må felles bolig selges, og så må begge parter finne ny bolig.

Overta felles bolig ved skilsmisse

Mange Þnsker å bli boende i boligen man har hatt felles, etter at man skilles. Det gjelder kanskje sÊrlig de som har barn. Da kan man fÞle at det å bli boende i den felles boligen bidrar til mer stabilitet for barna.

Det betyr imidlertid at den ene parten flytter ut, og at man blir alene om alle boutgifter som man tidligere har delt på.

Dersom man kommer til enighet om hvem som skal beholde den felles boligen, vil det derfor vÊre store Þkonomiske og praktiske endringer. Det innebÊrer ofte å overta boliglån, i tillegg til for eksempel:

  • Boligforsikringer
  • StrÞmutgifter
  • Kommunale avgifter og eventuell eiendomsskatt

Dersom man ikke blir enige om hvem som skal overta boligen, vil den som regel måtte selges.

I enkelte tilfeller hvor man har felles barn, kan det påvirke hvem som får anledning til å beholde boligen. Hvis den ene parten skal ha stÞrre omsorg for barna enn den andre, vil det kunne fÞre til at vedkommende får fortrinn på å beholde boligen.

Å dele boliglån når man skilles

Mange som skiller seg har felles bolig som de også har et felles boliglån på. Derfor er det ikke sikkert at den ene parten alene klarer å beholde boligen, selv om vedkommende får rett til det.

Når man vurderer å overta felles boliglån er det viktig å tenke over fÞlgende:

  1. Samtykke fra den andre part
  2. Reforhandle lånet
  3. Avdragsfrihet

1. Samtykke fra den andre part

Man må skaffe seg samtykke til å ta over boligen. Hvis det ikke blir avklart, må boligen selges og lånet innfris. Da må man sÞke om nytt lån ved eventuelt kjÞp av ny bolig.

2. Reforhandle lånet

Hvis man skal ta over felles boliglån, må det likevel reforhandles med banken. Når man blir alene om å betjene lånet er inntektssituasjonen annerledes enn da lånet ble gitt.

Det kan vÊre lurt å selv på forhånd regne ut hvor stort boliglån man kan klare, for å bedre vurdere hvordan den Þkonomiske situasjonen vil bli alene. Det kan man gjÞre ved hjelp av boligkalkulator hos blant andre Bluestep Bank eller andre banker.

3. Avdragsfrihet

En skilsmisse er en alvorlig hendelse, noe som naturligvis skaper uorden både i faste rutiner og Þkonomien. Det kan derfor ses som en privat unntakstilstand. I slike tilfeller kan man sÞke banken sin om avdragsfrihet på lånet i en periode. Ofte vil banken vÊre villig til å gi det i en kortere periode, til man har kommet i orden med privatÞkonomien igjen.

Det er imidlertid viktig at man ser det kun som en overgangsperiode. Hvis man skal ta over boliglånet er det grunnleggende viktig at man i det lange lÞp har Þkonomi til å betale både avdrag og renter på lånet.

Kostnader ved å bo alene når man er skilt

Det er en stor Þkonomisk overgang å skulle klare alle utgifter alene, mot det å dele dem med noen. SÊrlig hvis man har barn, vil både boutgifter og andre faste utgifter kunne bli hÞye.

Hvis man bor i områder med hÞye boligkostnader, kan det vÊre tÞft å kjÞpe ny bolig alene. Når man har barn, vil man ofte likevel Þnske å gjÞre det, for å beholde samme skolekrets og venner.

I slike tilfeller kan det vÊre en fordel dersom man har en forelder som kan stille opp som kausjonist. Hvis banken får anledning til å ta sikkerhet i eiendommen til en forelder, vil det vÊre lettere å få lån med en inntekt.

Det er lurt å kontakte både banken man har hatt lån i, og andre banker, for å få råd om hvordan man best kan skaffe seg et boliglån man har råd til å leve med.

Hjelp ved skilsmisse

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det de siste årene har vÊrt flest skilsmisser i aldersgruppen mellom 20-50 år.

I denne aldersgruppen er det mange som både har store boliglån, og hjemmeboende barn. Det kan fÞre til ekstra Þkonomiske utfordringer. Da er det en stor fordel å kunne samarbeide, for å få den nye livssituasjonen til å fungere best mulig for alle parter, også Þkonomisk.

Det er viktig å huske på at dersom man har felles barn som ikke har fylt 16 år, plikter man å mÞte opp til mekling på et familievernkontor for å lage en foreldresamarbeidsavtale. Da får man også tilbud om både mekling og rådgivning innen ulike temaer, inkludert omsorg og forsÞrgelse. Det kan også vÊre lurt å kontakte banken sin, for å få Þkonomisk veiledning for den nye Þkonomiske hverdagen man står i.

Oppsummert

En skilsmisse kan vÊre utfordrende både fÞlelsesmessig, praktisk og Þkonomisk. Når det gjelder Þkonomien er det sÊrlig viktig å:

  • Lage budsjett for Þkonomi med kun egen inntekt
  • Vurdere om man Þnsker Ã¥ overta den felles boligen
  • Reforhandle boliglÃ¥n eller forhandle om nytt boliglÃ¥n
  • GÃ¥ gjennom alle forsikringer og andre avtaler
  • Vurdere om man Þnsker Ã¥ be om en periode med avdragsfrihet pÃ¥ boliglÃ¥net

Det er greit å se på skilsmisseperioden som en privat unntakstilstand. Samtidig er det svÊrt viktig å planlegge for en realistisk selvstendig Þkonomi på lang sikt, og raskest mulig innordne seg etter sitt nye budsjett.