Belåningsgrad er et begrep du må kjenne til dersom du skal ta opp lån med sikkerhet, fordi det har betydning for hvilken rente du tilbys. Her forklarer vi hva det er, og hva det vil bety for deg og ditt lån.
Dette er belåningsgrad
Belåningsgraden forteller noe om hvor stor andel av en bolig eller en annen gjenstand man selv eier, og hvor stor del av den som er pantsatt i forbindelse med låneopptak.
Det vil si at belåningsgraden forteller hvor stor del av en eiendom som er belånt.
Det er viktig å være klar over at man i henhold til Utlånsforskriften ikke har anledning til å belåne mer enn 85 % av markedsverdien av en bolig. Ved boligkjøp må man stille med minst 15 % egenkapital.
Det betyr i praksis at man da kun eier 15 % av boligen selv, og at banken eier resten. Så vil man etter hvert eie en stadig større andel selv, ettersom man betaler ned på lånet.
Men hvis man ikke betaler tilbake lånet, kan banken i verste fall kreve tvangssalg av boligen for å få tilbake pengene de har lånt ut. Derfor kan man ikke pantsette den samme eiendommen mer enn én gang. Imidlertid kan man pantsette til flere banker samtidig, dersom kun en del av eiendommen pantsettes til hver bank.
Derfor er belåningsgraden viktig
Når en bank skal vurdere en lånesøknad, ser de ofte på følgende tre faktorer:
- Gjeldsgrad
- Likviditet
- Belåningsgrad
Slik avgjøres belåningsgraden
Når banken skal vurdere belåningsgraden, ser de som regel på hvor stort lånet er og hvor lang nedbetalingstid det har, i tillegg til markedsverdien på eiendommen.
En enkel formel for belåningsgrad er:
Lånebeløp / eiendommens markedsverdi x 100 = prosentvis belåningsgrad
Hvis man skal vurdere et lån på 4 000 000 kr med pant i en eiendom mer markedsverdi på 5 000 000 kr blir regnestykket følgende:
4 000 000 / 5 000 000 x 100 = 80 %
Det vil da si at det er en belåningsgrad på 80 %, noe som er innenfor kravet som stilles i Utlånsforskriften om maksimal belåningsgrad på 85 %.
All boliggjeld teller med i belåningsgraden
Det er viktig å huske på at når man ser på belåningsgraden så tas all gjeld knyttet til eiendommen med. Det betyr at dersom man bor i et borettslag eller sameie, så regnes eventuell fellesgjeld med.
Bruk belåningsgrad for å få bedre rente
I utgangspunktet er det vanlig å anta at jo lavere belåningsgrad man har, jo sikrere er privatøkonomien. Det er fordi man da antas å ha større økonomisk fleksibilitet enn om størstedelen av ens faste eiendom var belånt.
Det fører da som oftest til en høyere kredittscore, noe som er fordelaktig når banken vurderer hvilken rente de kan tilby.
En lav belåningsgrad kan dermed brukes for å forhandle fram en god boliglånsrente.
Det er vanlig at banker anser en belåningsgrad under 60 % som relativt lav. Det er også slik at dersom man har en belåningsgrad som ligger under 60 %, vil man ha mulighet til å be om avdragsfrihet i en periode. Det betyr at man kun betaler renter, og venter med å betale avdrag.
Dette kan være nyttig dersom man i en periode har ekstra utgifter. Det kan for eksempel være hvis man mister jobben eller opplever en alvorlig sykdomsperiode. Det kan også være at man søker om permisjon for å ta videreutdannelse eller ha forlenget omsorgspermisjon.
En lav belåningsgrad bidrar økt økonomisk fleksibilitet til å kunne gjøre slike selvstendige valg.
Anbefalt belåningsgrad
Siden det gir en del fordeler å ha belåningsgrad under 60 %, kan det være lurt å komme under det nivået så raskt som mulig.
Ved å betale ned på boliglånet sitt, kommer man etter hvert så lavt. Samtidig er det slik at boligen kan øke i verdi. I Norge har det gjennom flere år vært stigning i boligmarkedet. Det kan føre til at en ny verdivurdering av boligen din, kan vise at lånebeløpet ditt tilsvarer en lavere belåningsgrad.
Derfor er det lurt å få oppdatert verdivurdering jevnlig.
Dette gjelder særlig dersom du har oppgradert eller pusset opp boligen nylig. Du kan få en pekepinn på verdien av boligen din ved å benytte en boligverdivurderingstjeneste.
Da kan du i beste fall få lavere rente. Over tid kan det føre til betydelige besparelser på et helt boliglån. Flere gode råd om lån til egen bolig finnes hos Huseierne.
Belåningsgrad og gjeldsgrad
Det er viktig å holde disse to begrepene fra hverandre:
- Belåningsgrad
- Gjeldsgrad
Belåningsgraden forteller om hvor mye gjeld det er på en bestemt eiendom. Det kan være en bolig, men også en hytte, bil eller båt. Det handler om en bestemt gjenstand, som er stilt som sikkerhet for et eller flere lån.
Når det gjelder bolig, viser den for eksempel hvor mye av boligen du har betalt med oppsparte penger, og hvor mye du har betalt med banklån. Det samme gjelder for bil. Da viser den hvor mye du måtte ta opp i billån for å kjøpe bilen.
Det som er verdt å merke seg da er at mens en bolig gjerne stiger i verdi, vil en bil raskt tape seg i verdi.
Gjeldsgraden viser til hvor mye gjeld du har totalt, i forhold til hvor stor inntekt du har.
Ved utregning av gjeldsgrad regnes all gjeld med, både boliggjeld, studiegjeld, billån, forbrukslån og kredittkort. All usikret gjeld blir rapportert til Gjeldsregisteret.
Når det gjelder gjeldsgrad, er det også en fordel å holde den så lav som mulig. Banker har ikke anledning til å låne ut mer enn fem ganger inntekten til en kunde.
Det betyr at dersom man har høyt boliglån, begrenser det hvor mye man kan låne til andre formål og hvor mye man kan ha i kreditt.
Oppsummert
Når man skal søke om lån med sikkerhet i fast eiendom, er det viktig å kjenne til belåningsgraden. Viktige faktorer ved belåningsgraden er:
- Den sier noe om hvor stor del av eiendommen du eier selv
- Lav belåningsgrad kan bidra til lavere rente
- Belåningsgraden synker som regel når boligens verdi stiger
Det er viktig å være klar over at man ikke har anledning til å ha høyere belåningsgrad på boligen enn 85 %. Bankene regner en belåningsgrad under 60 % som er relativt lav belåningsgrad.
