Hva er et startlån?

Et startlån er et lån som tilbys av kommunen til personer som har vanskeligheter med å få lån fra en vanlig bank. Dette lånet er spesielt designet for å hjelpe folk med å kjøpe sin første bolig, eller for å hjelpe de som trenger å tilpasse en bolig for spesielle behov. Startlån kan også brukes til refinansiering hvis du har store boligrelaterte utgifter.

Startlån ved boligkjøp

Det er i utgangspunktet vanskeligstilte personer, som har behov for hjelp til å finansiere boligkjøp, som kan søke om startlån.

Startlån ble etablert i 2003, og blir administrert av Husbanken. Siden ordningen ble etablert har tusenvis av boligkjøpere, som ellers ville hatt problemer med å finansiere egen bolig, fått hjelp fra Startlån.

Startlån er ment å hjelpe personer som har kommet i en økonomisk vanskelig situasjon, slik at de kan skaffe seg bolig. De fleste startlånene går til barnefamilier.

Startlån og tilskudd

Både startlån og tilskudd fra den enkelte kommune er ordninger som er ment å hjelpe personer som over lengre tid har hatt økonomiske utfordringer.

I noen tilfeller har man da anledning til å søke både startlån og tilskudd.

Startlån kan også gis som refinansiering av eksisterende lån, hvis det er fare for at en person mister boligen sin på grunn av gjeld. Det kan også gis til utbedring eller tilpassing av en bolig.

Kommunen man bor i gjør en vurdering av hver enkelt søker. Dersom man har mulighet til å ta opp ordinært lån i en bank, får man i utgangspunktet ikke startlån. Det samme gjelder dersom man er i stand til å spare penger.

Likevel gjøres det enkelte unntak fra dette, særlig dersom det er snakk om barnefamilier og behov for rask bolig. Ifølge SSB, går om lag 2 av 3 startlånkroner til barnefamilier.

Kommunen gjør det de kaller en boligsosial vurdering, som skal se på den helhetlige situasjonen til hver enkelt søker.

Det er Husbanken og den enkelte kommune som administrerer startlån. Man søker derfor til den kommunen man bor i, og de vurderer hver enkelt søker individuelt.

Fordeler med startlån

Startlån har flere fordeler som gjør det til et attraktivt alternativ for mange:

  1. Lavere renter: Startlån har ofte lavere renter enn vanlige boliglån. Dette gjør det billigere å låne, og du kan spare penger på lang sikt.
  2. Lengre nedbetalingstid: Du kan få lengre nedbetalingstid på et startlån enn på vanlige lån, noe som gjør det lettere å håndtere de månedlige utgiftene.
  3. Mulighet for avdragsfrihet: I perioder med lav inntekt eller økonomiske utfordringer, kan du søke om avdragsfrihet. Dette betyr at du midlertidig kan slippe å betale avdrag, og kun betale renter.
  4. Sosial sikkerhet: For mange som sliter økonomisk, kan startlån være den eneste muligheten til å eie sin egen bolig. Dette gir større trygghet og stabilitet.

Ulemper med startlån

Selv om startlån har mange fordeler, er det også noen ulemper du bør være klar over:

  1. Strenge krav: Selv om startlån er ment for de som har vanskelig for å få lån i banken, er det fortsatt strenge krav til hvem som kan få lånet.
  2. Begrenset beløp: Startlån dekker kanskje ikke hele kjøpesummen for boligen du ønsker å kjøpe. Du kan derfor fortsatt trenge å finne andre måter å dekke resten av beløpet på.
  3. Krav om egenkapital: Selv om startlån ofte brukes for å dekke egenkapitalen, kan det hende at du fortsatt trenger å ha litt egenkapital selv. Dette kan være utfordrende for mange.
  4. Lang ventetid: Søknadsprosessen for startlån kan være lang, og det kan ta tid før du får svar fra kommunen.

Søk og få startlån hos kommunen

Man søker om startlån hos kommunen man bor i. Det kan også være en kommune man skal flytte til, dersom man har fått jobb der.

De fleste kommuner tar imot søknader via skjema på nett, hos Husbanken.

Hvis du ikke finner skjema for din kommune på nettet, må du ta kontakt med dem direkte. De vil gi deg informasjon om skjema du skal fylle ut, og riktig adresse å sende den inn til.

Det er viktig at du innhenter tilstrekkelig informasjon før du søker. Det inkluderer:

  • Den siste skattemeldingen din.
  • De to siste lønnsslippene dine, eller trygdeutbetalingene dine.
  • Hvis du har annen lønn eller trygd må du også dokumentere det.
  • En bekreftelse på egenkapital eller annen finansiering. Det kan være utskrift fra banken din.
  • Kopi av gyldig legitimasjon med bilde, enten pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort.
Selv om man ikke får boliglån i en bank fordi man ikke har nok egenkapital, er det ikke sikkert man kvalifiserer til startlån. Hvis man har fast jobb med en god inntekt, vil det som regel bli forventet at man selv sparer opp til egenandel, og søker en ordinær bank på et senere tidspunkt.

Video om startlån

Krav for å få startlån

Siden startlån administreres via den enkelte kommune, varierer kravene noe. Det som er generelt, er at det er ment å være til hjelp for de som ikke får ordinært boliglån.

Det er imidlertid viktig å huske på at selv om man ikke får lån fordi man ikke har spart opp nok egenkapital til en bolig, så er ikke det grunn nok til å få startlån. Hvis man har en fast jobb med god inntekt, ansees det gjerne slik at man da må fortsette å spare, og søke om ordinært banklån senere.

Å søke om startlån, er kostnadsfritt og uforpliktende. Derfor kan man søke, selv om man er usikker på om man oppfyller alle kriteriene. Noen spørsmål man kan stille seg på forhånd, for å sjekke om man faller inn under ordningen, er:

  • Har man forsørgeransvar.
  • Er man aleneforsørger.
  • Er man i en vanskelig økonomisk situasjon.
  • Har man nedsatt funksjonsevne.
  • Er man flyktning eller har fått opphold i Norge på humanitært grunnlag.

Hvis en person kan svare «ja» på minst ett av disse spørsmålene, kan det hende det er mulig å motta startlån.

Oppsummert

Hvis man er i en så vanskelig økonomisk situasjon at man ikke får boliglån i en vanlig bank, kan det hende man kan motta startlån. Husbanken og den enkelte kommune administrerer startlån. De gjør en vurdering av hver enkelt søker. Noe av det viktigste de ser på er:

  • Om man har en vanskelig økonomisk situasjon.
  • Om man har forsørgeransvar.
  • Om man har nedsatt funksjonsevne.