Hva er gjeldsgrad?

Når det gjelder lån og gjeld, er det en del begreper man bør være kjent med. Her forklarer vi hva gjeldsgrad er, og hvordan det kan påvirke dine muligheter for å få lån.

Gjeldsgrad er et begrep som ofte brukes i forretningslivet, når en bedrift skal låne penger eller søke investeringer. Det gjelder imidlertid i like stor grad også for privatpersoner som skal ta opp lån.

Dette er gjeldsgrad

Innhold i artikkelen Vis

Gjeldsgraden er en utregning av gjeld i forhold til egenkapital. Hensikten er å se hvor solid privatøkonomien er.

Bankene ser derfor på gjeldsgraden når de skal vurdere hvor mye en låntaker skal få ta opp i lån.

Boliglånsforskriften og gjeldsgrad

Når man søker om lån, ser bankene som regel på hvilken gjeldsgrad man vil ende opp med hvis lånet innvilges. Det er fordi gjeldsgraden sier noe om hvor mye gjeld man har, i forhold til egenkapitalen man har spart opp. Bankene ser da på den totale gjelden, inkludert eventuell forbruksgjeld.

Myndighetene har fastslått gjennom boliglånsforskriften at banker ikke skal låne ut mer penger til privatpersoner enn det som tilsvarer fem ganger inntekten til vedkommende. Du kan lese mer om hva utlånsforskriftene betyr for dine lånemuligheter på nettsidene til Sparebank1.

 

Sammenlign tilbud

Dette betyr at dersom man har en inntekt på en halv million kroner i året, kan man ikke ha gjeld på mer enn 2,5 millioner kroner. Det er viktig å huske på at det gjelder den samlede husstand. Hvis man for eksempel har en samboer som også tjener en halv million kroner, kan man til sammen låne 5 millioner kroner til en felles bolig. Det fordrer imidlertid at man ikke har annen gjeld i tillegg.

Slik finner du gjeldsgrad

For å beregne gjeldsgraden benyttes følgende formel:

Gjeld/egenkapital = gjeldsgrad

Låntakere har ikke anledning til å låne mer enn maksimalt 85 % av verdien på en bolig. Det vil si at de må ha 15 % egenkapital.

Vi kan se på eksemplet med 500 000 kroner i inntekt, og kjøp av en bolig til 2,5 mill. kroner. Da kreves det i utgangspunktet 375 000 kroner i egenkapital. Hvis boligkjøperen har stilt 375 000 kroner i egenkapital og kjøpt en bolig for 2 500 000 kroner, regner vi ut gjeldsgraden slik:

2 500 000/375 000 = 6,67

Det anses som en høy gjeldsgrad, hvilket ikke er overraskende, siden låntakeren i dette eksemplet har lånt det som maksimalt er tillatt.

Hvis låntakeren i stedet hadde stilt med f.eks. 800 000 kroner i egenkapital, blir regnestykket annerledes:

2 500 000/800 000 = 3,13

Det anses som en relativt lav belåningsgrad. Hos SNL kan du lese mer om gjeldsgrad og gjeldsbelastning.

For å finne gjeldsgraden man har, bruker man formelen GJELD/EGENKAPITAL=GJELDSGRAD. Det er ofte anbefalt at gjeldsgraden ikke ligger mye over 3. Samtidig er det i Norge ikke uvanlig med gjeldsgrad på 5. Det forklares gjerne med at boligprisene har steget mye de siste årene.

Hva er anbefalt som belåningsgrad

Gjeldsgraden sier noe om hvor robust privatøkonomien er, hvis det skjer uforutsette ting. Det kan være ting som:

  • Nedsatt inntjening
  • Økte renter
  • Lengre sykdomsperiode
  • Uforutsette utgifter

Jo lavere belåningsgrad man har, jo bedre rustet vil man kunne være hvis økonomien endrer seg negativt. Hvis man har lav belåningsgrad, vil det også bety at man har større økonomisk fleksibilitet.

Utlånsforskriften har også et krav om at bankene skal forsikre seg om at deres lånekunder kan takle opptil 5 % økning i lånerenten. Belåningsgraden gir bankene en pekepinn på hvorvidt det er sannsynlig at låntakeren tåler det.

En tommelfingerregel er da at gjeldsgraden ikke overstiger 3. Videre vil det ofte bety at man ikke låner mer enn maksimalt 75 % av boligens verdi.

I Norge har boligprisene steget mye de siste årene. Dette har medvirket til at mange har høyere gjeldsgrad. Derfor er det ikke uvanlig å ha en gjeldsgrad på 5, når man har et boliglån.

Tips: Se også «hvor mye gjeld tåler du«?

Slik kan du påvirke belåningsgraden din

Hvis man opplever problemer på grunn av for høy gjeldsgrad, kan man forsøke følgende:

  • Medlåntaker – da stiller begge med likt ansvar, og begges inntekt regnes med. Det fører til at man har anledning til å ha høyere gjeld.
  • Kausjonist – da stiller kausjonisten egen eiendom som sikkerhet for lånet, noe som kan gi høyere lån. Kausjonisten står da ansvarlig for lånet i samme grad som låntaker.
  • Startlån – et lån man i visse tilfeller kan få innvilget fra kommunen man bor i, som startkapital på bolig.
  • Forskudd på arv – mange foreldre hjelper sine barn inn på boligmarkedet, ved å utbetale noe arv på forskudd.
  • Refinansiering – hvis man har mye gjeld, vil det kunne lønne seg å refinansiere, både boliglån og forbrukslån.
Hvis man har høy gjeldsgrad, vil det kunne være vanskelig å øke boliglånet ved behov. Da kan det i mange tilfeller være til hjelp å refinansiere gjelden.

Gjeldsgrad og belåningsgrad

Det er viktig å ikke blande begrepet gjeldsgrad med begrepet belåningsgrad.

Belåningsgrad viser til hvor stor del av boligen din som er belånt. For å finne den, tar du gjelden delt på verdien av eiendommen.

Gjeldsgrad sier noe om hvor mye gjeld man har, i forhold til egenkapitalen ved boligkjøp. Bankene bruker det gjerne for å vurdere hvor stort gjeldstrykk man har i privatøkonomien. Enkelt forklart er regnes gjeldsgraden slik:

Se beste tilbud

Gjeld/egenkapital = gjeldsgrad

Oppsummert

  • Man må ha minst 15 % egenkapital ved kjøp av bolig
  • Gjeldsgraden anbefales å ikke overstige 3
  • Det er likevel ikke uvanlig med gjeldsgrad på 5

Relaterte innlegg