Alt om purregebyr

Hvis en regning ikke blir betalt i tide, kan det fort dukke opp et purregebyr. Her forklarer vi hva som er viktig å vite om purregebyr, og gir deg tips til hvordan du kan unngå dem.

Vi vil se på hvilke rettigheter du har når du mottar et purregebyr, og hvordan du kan sjekke om de er gyldige.

Årsaken til purregebyr

I utgangspunktet er et purregebyr ment å dekke de ekstra kostnadene kreditorene får ved å måtte kreve inn gjeld som ikke er blitt betalt.

I dag er det slik at mange foretak selger sine fordringer til et innkrevingsbyrå. Dermed er det det byrået man må forholde seg til. Hvis man ikke er enig i at man skylder kreditor pengene, må man likevel klage til det foretaket man handlet hos.

Kreditorer som kan sende purregebyrer er blant annet:

  • Foretak som har levert en tjeneste eller vare, og som ikke har mottatt betaling innen 14 dager etter forfallsdatoen.
  • Utleiere av bolig eller annen eiendom, som ikke har mottatt leie innen 14 dager etter forfall.
  • Banker og finansinstitusjoner som har lånt ut penger, men ikke mottatt innbetaling innen 14 dager etter forfallsdatoen på nedbetalingsplanen.
  • Offentlige myndigheter som krever inn avgifter eller skatter, og som ikke har mottatt innbetaling innen forfallsdatoen.

Lovregulering av purregebyrer

Det er ulike årsaker til at man kan motta en purring med purregebyr. Ofte er det fordi man har glemt å betale en regning. Da bør man snarest gjøre det. I andre tilfeller kan det være vanskelig å skaffe pengene som trengs til å betale, da bør man umiddelbart ta kontakt med kreditor.

I Norge er purregebyrer regulert av myndighetene. Det betyr at selv om noen har rett til å kreve purregebyr, så er det begrensninger på hvor høyt det kan være. Det er regulert gjennom:

  1. Forsinkelsesrenteloven
  2. Inkassoloven

1. Forsinkelsesrenteloven

Denne loven er laget for å regulere hva som kan settes i renter og gebyrer når noen ikke betaler innen forfall. Den bestemmer derfor hvor mye en kreditor maksimalt kan kreve i purregebyr.

I 2024 er det tillatt å kreve 35 kroner i purregebyr. I tillegg kan det kreves ytterligere 35 kroner i inkassovarsel, dersom regningen forblir ubetalt.

Beløpet kan endre seg. Man kan finne beløpet som til enhver tid gjelder på Altinns infosider.

2. Inkassoloven

Inkassoloven fastlegger hvordan kreditor kan gå frem for å inndrive gjeld, inkludert purregebyr og inkassovarsel. Der reguleres både gebyrer og tidsfrister. Loven sier at for å sende purregebyr må kreditor:

  • Vente minst 14 dager etter forfall
  • Sende purring skriftlig, men det kan være ved elektronisk kommunikasjon
  • Gi ytterligere betalingsfrist på minimum 14 dager
  • Kreve maksimalt to purregebyrer, inkludert inkassovarsel. Hvis kreditor sender to purregebyrer, kan vedkommende ikke senere legge til et gebyr på et eventuelt inkassovarsel.
  • Vise til hva kravet gjelder, som et ordrenummer eller fakturanummer, eller en beskrivelse av vare eller tjeneste.
  • Vise beløpet som mottakeren skylder.
I Norge reguleres kreditors anledning til å sende purringer og kreve purregebyr av inkassoloven og forsinkelsesrenteloven. Der heter det blant annet at kreditorer kun har anledning til å sende to purringer med purregebyr.

Hvis det ikke betales innen forfall

Lovene gir kreditor adgang til å sende purring med purregebyr, 14 dager etter at en regning har forfalt og det ikke er mottatt betaling.

Dersom regningen fortsatt ikke blir betalt, kan kreditor sende et nytt varsel med et gebyr til. Det er viktig å være klar over at kreditorer ikke kan sende ubegrenset med purregebyr selv om regningen forblir ubetalt.

Det er ikke anledning for kreditor å overstige det maksimalt tillatte purrebeløpet. Purregebyret er kun ment å dekke kostnadene ved å sende ut purringer, og de skal derfor ikke være urimelig høye.

I de tilfellene hvor skyldner ikke betaler, til tross for purringer, må kreditor i stedet gå til andre grep for å få betalt.

Veien videre etter purregebyret

Dersom den utestående gjelden ikke blir betalt, til tross for purregebyr, har kreditor flere muligheter for å kreve inn pengene.

  1. Inkassovarsel
  2. Inkassosak
  3. Betalingsanmerkning
  4. Namsmyndighetene
Dersom ikke purringer og purregebyr får skyldneren til å betale, kan kreditor ta saken videre. Neste skritt er da inkassovarsel og inkasso. Uteblivende betaling kan også gå så langt som til betalingsanmerkning og tvangsinndrivelse via namsmyndighetene.

1. Inkassovarsel

Et inkassovarsel er et nytt varsel om den utestående gjelden. Der varsles det om at saken blir sendt til inkasso, dersom gjelden ikke blir betalt. I et inkassovarsel settes som regel en ny betalingsfrist, eller skyldneren oppfordres til å betale omgående.

2. Inkassosak

Hvis kreditor sender saken til inkasso, vil den bli tatt over av et inkassobyrå. Da påløper nye kostnader, til å dekke arbeidet inkassobyrået gjør. Dette kan være til dels betydelige kostnader, som legges til den eksisterende gjelden. Det kan også bli regnet renter på det utestående beløpet, frem til hele gjelden er betalt.

3. Betalingsanmerkning

Hvis heller ikke inkassobyrået får betalt, har de anledning til å be om at det blir registrert en betalingsanmerkning på skyldneren.

Dette er en alvorlig anmerkning, som kan gi flere uønskede konsekvenser. Det fører til at man som regel automatisk får avslag på søknad om kreditt. Det vil si at man ikke får åpnet abonnementer på ulike ting, fordi de betales etterskuddsvis. Det gjelder for eksempel strøm, telefon og strømmetjenester.

4. Namsmyndighetene

I ytterste konsekvens kan gjelden bli sendt over til namsmyndighetene. De har anledning til å inndrive gjelden ved tvangsfullbyrdelse. Det innebærer at de kan beslaglegge og tvangsselge eiendeler for å dekke inn gjelden. Namsmyndighetene har også anledning til å kreve inndragning av deler av lønnen til skyldner, frem til gjelden er betalt.

Purregebyr bør tas på alvor

Alle disse mulighetene fører til større kostnader for skyldneren. Det er derfor viktig å understreke at det lønner seg å betale gjeld som har ført til at man får purregebyr.

Hvis man er uenig i kravet, bør man snarest rydde opp i uoverensstemmelsene. Dersom kreditor og skyldner ikke klarer å komme til enighet om hvorvidt kravet er legitimt, kan begge parter be om at saken behandles i forliksrådet.

Ugyldig purregebyr

Hvis du mottar et purregebyr, bør du først og fremst sjekke at kravet stemmer og at det er gyldig.

Skulle det være ugyldig, eller ikke inneholde alle påkrevde opplysninger, kan du informere kreditor om det. Det vil kunne gi deg ytterligere utsatt frist, siden det må settes ny forfallsdato hvis kreditor må sende purregebyret på nytt.

Dersom du mottar et purregebyr du mener er feil, kan du også søke råd hos Forbrukerrådet. De har informasjon om purregebyrer og inkasso.

Når man har mottatt et purregebyr er det viktig å betale gjelden den stammer fra så raskt som mulig. Det er også ekstra viktig å være nøye med at all informasjon, som beløp og KID-nummer kommer korrekt med på betalingen, for å unngå at saken sendes videre til inkasso uten grunn.

Å betale purregebyr

Når du skal betale et purregebyr, og gjelden den er knyttet til, bør du være ekstra nøye med detaljene. Du må bruke betalingsinformasjonen som står på, og være nøye med å oppgi korrekt KID-nummer og beløp.

Siden det er en purring, er det viktig at det ikke skjer unødige forviklinger som kan føre til at betalingen kommer for sent frem og utløser oversendelse til inkasso.

Purregebyr og kredittverdighet

Dersom du gjør opp for deg, og betaler både purregebyr og gjelden i tide, er saken ute av verden. Da får du verken betalingsanmerkning eller inkassosak mot deg.

Hvis du derimot ikke gjør opp for deg, vil det kunne føre til dårligere kredittscore. Det kan gjøre det vanskeligere for deg å ta opp lån eller søke om ulike typer kreditter.

Dersom man har mottatt flere purregebyr, kan det tyde på at man har en vanskelig økonomi. Hvis årsaken til uteblitt betaling er at man sliter med å få endene til å møtes, kan det være en god ide å refinansiere gjelden.

Refinansiere gjelden

Hvis man gjentatte ganger mottar purregebyr fordi man har problemer med å betale forfalte regninger, er det ofte et tegn på vanskelig privatøkonomi. Da kan en løsning være å refinansiere gjelden som forårsaker purregebyrene.

Mange banker og finansieringsselskaper tilbyr refinansiering for å bedre privatøkonomien. Man kan også få hjelp til å finne passende refinansieringslån via lånemeglere.

Hvis du ønsker å refinansiere, men er usikker på om du rekker det innen betalingsfristen, så ta kontakt med kreditor og forklar situasjonen.

Kreditorer stiller seg ofte positive til å forlenge en betalingsfrist, dersom de har tillit til at skyldneren er opptatt av å klare å betale gjelden sin. En refinansiering vil derfor ofte være noe de ser positivt på.

En refinansiering vil dessuten kunne gjøre dine månedlige utgifter lavere og bedre kredittscoren din.

Tips: Se refinansieringskalkulatoren vår her for å finne ut hva et lån vil koste deg.

Gode råd for å unngå purregebyr

Her er noen gode tips til hvordan du kan unngå purregebyr i fremtiden.

  1. Ryddig økonomi
  2. Betal i tide
  3. Betalingspåminnelser
  4. Automatiske betalinger

1. Ryddig økonomi

For å unngå å motta purregebyr, er det viktig å ha oversikt over økonomien. Da kan et budsjett være til god hjelp. Du kan også sette opp egne påminnelser om betaling i kalenderen din, og du kan sette opp automatiske betalinger i nettbanken.

Hold oversikt over gjeld og økonomiske forpliktelser, helst gjennom et oppsatt budsjett. På den måten vet du hva du må betale i løpet av måneden, og kan være forberedt på regningene som kommer. Hvis du har mange ulike gjeldsposter, kan en refinansiering hjelpe deg til å få bedre oversikt.

2. Betal i tide

Det blir fort dyrere å la regninger forbli ubetalte. Derfor bør man strekke seg langt for å betale regninger i tide.

Hvis du ser at det er en regning du ikke klarer å betale, så ta kontakt med kreditor med en gang. Da kan det hende du kan få en utsettelse, i stedet for et purregebyr.

3. Betalingspåminnelser

Sett påminnelser til deg selv i kalenderen din. På den måten kan du få en egen betalingspåminnelse, før kreditoren sender deg en.

4. Automatiske betalinger

Hvis du har regninger som skal betales jevnlig, som husleie og strøm, kan du sette opp faste betalinger i nettbanken.

Følg likevel med på at det er penger nok, slik at regningene faktisk blir betalt.

Oppsummert

Purring med purregebyr sendes ut dersom en regning har forfalt med mer enn 14 dager. Følgende gjelder for purregebyr i Norge:

  • Kreditor har kun anledning til å sende to purregebyr til en skyldner
  • Purregebyrene skal til sammen ikke overstige til enhver tid fastsatt maksimalbeløp
  • Det må gis 14 dagers betalingsfrist i purringen som har purregebyr
  • Det skal ha gått minst 14 dager siden gjelden forfalt
  • Purringen skal sendes skriftlig, enten i posten eller elektronisk
  • Det forfalte beløpet og hva det gjelder må alltid oppgis i purringen