Mange lurer på om man kan arve gjeld etter foreldre, og om det er fare at du må overta gjeld dersom man dør. Her forklarer vi hva som gjelder, og hvordan du kan unngå at gjelden arves videre.
Arvinger arver både formue og gjeld
I utgangspunktet tar arvinger over både gjeld og formue når de arver. Det er likevel viktig å være klar over at de kan velge om de ønsker å gjøre det eller ikke.
Man arver ikke gjelden automatisk, man kan frasi seg både arv og gjeld. Men det henger sammen. Dersom man ikke tar over gjelden, får man heller ikke ta over formuen.
Det er mulig å lese mer inngående om arv på nettsidene til Justis- og beredskapsdepartementet. Der er det også eksempler på ulike arvesituasjoner.
Størrelsen på gjelden
Siden formue og gjeld henger sammen er det viktig å skaffe seg oversikt over hvor mye formue og hvor stor gjeld det er snakk om. Det vil vise om det lønner seg å arve gjeld fra foreldre.
Dersom gjelden er større enn formuen, er det lett å frasi seg gjelden. Da vil vanligvis finansinstitusjonen som har lånt ut pengene måtte avskrive gjelden.
Dette er en årsak til at det i enkelte tilfeller kan være vanskeligere å få innvilget forbrukslån når man blir eldre.
Enkelte banker har øvre aldersgrense på slike lån. Imidlertid finnes det egne lån spesielt tilpasset eldre, som for eksempel seniorlån.
Les også: Hvor mye gjeld tåler du?
Hva er et skifte?
Skifte er prosessen hvor dødsboet blir fordelt mellom arvingene. Det finnes to typer skifte: privat skifte og offentlig skifte.
- Privat skifte betyr at arvingene selv tar ansvar for å fordele dødsboet. Arvingene blir da også ansvarlige for å betale all gjeld i boet. Hvis du velger privat skifte, er det viktig å være klar over at du også påtar deg risikoen for å arve gjeld. Derfor er det viktig å undersøke nøye om det er mer gjeld enn verdier i boet før du velger privat skifte.
- Offentlig skifte betyr at en tingrett tar ansvar for å fordele dødsboet. I et offentlig skifte blir ikke arvingene personlig ansvarlige for gjelden. Hvis det er mer gjeld enn verdier i boet, blir gjelden slettet, og arvingene arver ingenting.
Hvordan unngå å arve gjeld?
Det beste du kan gjøre for å unngå å arve gjeld er å være forsiktig når du tar valg om arven. Her er noen tips:
- Velg offentlig skifte: Hvis du er usikker på om det er mer gjeld enn verdier i boet, kan det være tryggest å velge offentlig skifte. Da slipper du å bekymre deg for å arve gjeld.
- Undersøk økonomien til den avdøde: Prøv å få en oversikt over økonomien til foreldrene dine før du tar noen beslutning. Sjekk om det finnes lån, kredittkortgjeld eller andre ubetalte regninger.
- Unngå å medsignere lån: Hvis du har medsignert på et lån sammen med foreldrene dine, kan du bli ansvarlig for å betale dette lånet dersom de dør. Det kan derfor være lurt å unngå å medsignere lån, med mindre du er sikker på at du kan betale det tilbake.
Hva er kreditorenes rettigheter?
Kreditorene, altså de som har lånt ut penger til foreldrene dine, har rett til å få tilbake pengene sine fra dødsboet. De har førsteprioritet når boet skal fordeles. Det betyr at all gjeld må betales før arvingene kan få noe av verdiene.
Hvis det er nok penger i boet til å dekke all gjeld, betales kreditorene først, og det som er igjen går til arvingene. Hvis det ikke er nok penger, får kreditorene kun det som er tilgjengelig, og resten av gjelden slettes.
Hvordan går man frem ved arving av gjeld og formue
Du må selv aktivt ønske å arve gjeld. Innen 60 dager etter dødsfallet må du sende inn en erklæring til tingretten om at du ønsker privat skifte.
Norges Domstoler har en nettside hvor det er en god beskrivelse av hva som bør gjøres etter et dødsfall. Der finner du også forklaring på hvordan du innhenter informasjon om avdødes gjeld og formue.
Dette er det viktig å sette seg inn i, siden størrelsen og betingelsene på gjelden er viktig å sammenligne med den avdødes formue.
Både der, og på departementets nettsider, kan du også finne informasjon om testamenter, hva som styres av et testamente og hva som er lovpålagt når det gjelder arv til livsarvinger.
Slik unngår du å arve gjeld fra foreldre
Dersom du vet at gjelden er større enn formuen, og at du derfor ikke ønsker å arve gjelden, så trenger du ikke gjøre noe.
Da vil retten komme fram til hva som skal skje med arven. Som regel fører det til at långivere må stryke gjelden de har utestående.
Tips: Se også vår artikkel om hvordan bli kvitt kredittkortgjeld.
Seniorlån
Som navnet antyder er seniorlån beregnet på voksne personer. Som regel må du være fylt 60 år for å ta opp et slik lån. De gis med tanke på at man skal kunne dra nytte av verdien av boligen sin mens man er i live. De gis derfor med sikkerhet i egen bolig.
Man behøver ikke å betale et seniorlån tilbake mens man lever. Imidlertid må lånet innfris når man dør. Det betyr at banken tar over huset og selger det for å innfri lånet. Alternativt kan arvingene velge å innfri lånet i sin helhet, dersom de ønsker å overta boligen.
Så selv om man ikke direkte arver et seniorlån, så vil långiver ha rett til å få lånet innfridd før eventuell øvrig verdi av boligen arves.
Tips: Les også vår artikkel om refinansiering med sikkerhet i bolig.
Hva skjer med boliglån og andre store lån?
Boliglån og andre store lån blir også en del av dødsboet. Hvis det er nok penger i boet til å betale ned lånet, kan boligen bli solgt for å dekke gjelden. Dersom du som arving ønsker å beholde boligen til avdøde, må du kanskje refinansiere lånet i ditt eget navn og betale ned det som gjenstår.
Tips: Les mer om refinansiering på denne siden.
Hvis det ikke er nok penger til å dekke boliglånet, kan kreditorene kreve at boligen blir solgt, og eventuelt restgjeld slettes dersom det ikke er verdier igjen i boet.
Oppsummert
- Det vil alltid være viktig å være klar over den økonomiske situasjonen til de man skal arve, før man tar avgjørelser om hvorvidt man ønsker å arve gjelden eller ikke.
- Det avgjørende er hvorvidt formuen er høyere enn gjelden.
- I tillegg til det rent økonomiske kommer selvfølgelig at dersom det er snakk om en bolig man uansett ønsker å ta over, da må man vurdere om man ønsker å overta kostnaden ved en eventuell gjeld heftet til den.
