Opplever du at det er krevende å holde oversikt over egen økonomi, kan det å sette opp et budsjett være et smart tiltak. Her får du en innføring i hvordan du setter opp et budsjett og eksempler på fem budsjettmaler som du kan laste ned gratis.
Hva er et budsjett?
Et budsjett er en økonomisk plan som gir deg oversikt over både inntekter og utgifter.
Noen ønsker å lage et budsjett for å kunne ha kontinuerlig oversikt over egen økonomi, andre ønsker å sette inntekter og utgifter i system før det foretas en større investering, som et boligkjøp.
Ofte lages budsjett for én måned i gangen, siden lønn stort sett utbetales månedlig. Husk at budsjettet ikke er statisk, og at det kan endres etter behov.
Hvorfor bør jeg lage et budsjett?
Det er flere årsaker til at du bør lage et budsjett. For det første får du mer oversikt over egen økonomi. Et budsjett brukes som et verktøy for å få oversikt over og å kontrollere hva pengene brukes på.
Du vil lettere kunne sette av penger til både variable utgifter, sparing og uforutsette kostnader. Budsjettet vil tydeliggjøre hvor mye penger du har til overs til andre ting, etter at alle faste utgifter er betalt.
Sliter du med økonomien, kan budsjettet være et steg i riktig retning for å kunne ta de grepene som trengs for å stramme inn på unødvendige kostnader.
Dette inneholder et budsjett
Selv om innholdet i et budsjett kan variere, vil noen punkter alltid være inkludert:
- Inntekter: Alle inntekter må innlemmes, både lønn, husleieinntekter og eventuelle stønader. Dette er det som går i pluss på kontoen din.
- Faste utgifter: Faste utgifter er utgifter til blant annet barnehage, SFO, strøm, kommunale avgifter, huslån, avdrag på andre lån og eventuelle avbetalingsavtaler.
- Andre utgifter: I tillegg kommer utgifter som ikke er faste, som for eksempel utgifter til mat og dagligvarer, strømpriser osv.
- Uforutsette utgifter: Uforutsette utgifter kan tømme kontoen om vi ikke er forberedt. Uforutsette utgifter kan være for eksempel en uventet verkstedsregning eller en oppvaskmaskin som må erstattes.
- Sparing: Før opp hvor mye du setter av til sparing hver måned.
Video som viser hvordan du setter opp et budsjett
Hvordan sette opp budsjett?
Nå vet du hva et budsjett bør inneholde og hvorfor du bør sette opp et budsjett. Likevel kan det være greit med enda litt mer hjelp på veien.
Nedenfor har vi samlet fem ulike budsjettmaler som du kan laste ned og fylle ut med dine opplysninger.
Mal 1: Bluesteps personlige budsjett
Den første budsjettmalen vi presenterer, er Blusteps mal til personlig budsjett.
Personlig budsjettmal inneholder:
- Del 1: Oversikt: Her er den samlede oversikten over inntekter og utgifter og hvor mye penger du har til gode.
- Del 2: Månedlige inntekter: Netto beløp (inntekt minus skatt).
- Del 3: Månedlige utgifter: Bolig, strøm, telefon, lån, forsikringer, strømmetjenester, mat og dagligvarer, klær, trening og fritid, transport og sparing
Last ned malen her: Bluestep Personlig budsjett
Mal 2: Bluesteps familiebudsjett
Denne malen retter seg mot familier, der utgiftene ofte er større enn hos enkeltpersoner.
Familiebudsjettmalen inneholder:
- Del 1: Oversikt: Den samlede oversikten over inntekter, utgifter og hvor mye penger du har til gode.
- Del 2: Månedlige inntekter: Inntekter og skatt for en eller to personer
- Del 3: Månedlige utgifter: Bolig, strøm, telefon, lån, forsikringer, SFO/barnehage, strømmetjenester, mat og dagligvarer, klær, trening og fritid, transport og sparing.
Last ned malen her: Bluestep Familiebudsjett
Mal 3: Intrums budsjett
Dette er en standardmal for budsjett, der pengene som blir til overs etter at alle utgifter er lagt inn i budsjettet, settes av til sparing.
Denne malen inneholder:
- Del 1: Inntekter: Lønn, barnebidrag osv.
- Del 2: Faste utgifter: Bolig, gjeld, strøm, mobil, forsikring osv.
- Del 3: Variable utgifter: Mat, klær, underholdning, reiser og lignende.
- Del 4: Til overs: Her beregnes beløpet du har til overs.
Last ned malen her: Intrums budsjettmal
Mal 4: BN Banks familiebudsjett
BN Banks familiebudsjett skal være et budsjett tilpasset familier, og skal gi full oversikt over inntekter og utgifter.
Familiebudsjettmalen inneholder:
- Del 1: Inntekt – Alle inntekter skal føres inn her, både barnetrygd, leieinntekter og lønn/ytelser.
- Del 2: Gjeld – All gjeld må inn i denne delen.
- Del 3: Bolig – Herunder kommer alle utgifter knyttet til boligens husleie, kommunale avgifter og alarmer
- Del 4: Faste utgifter: Her skal du føre inn utgifter til barnehage/SFO, forsikringer, strøm, mobil, internett o.l.
- Del 5: Variable utgifter
- Del 6: Sparing
Til overs: Når alle inntekter og utgifter er ført inn i malen, vil du se hvor mye penger du har til overs. Dette finner du nederst i malen.
Last ned malen her: BN Bank familiebudsjett
Mal 5: SIFO referansebudsjett
I SIFOS referansebudsjett kan du legge inn utgifter og få oversikt over hvor mye penger ulike familier kan regne med å bruke på utgifter. Her vises det til et forbruksnivå som gjelder for de fleste nordmenn som er i arbeid. Det betyr at budsjettet ikke tar for seg et gjennomsnittlig forbruk. Her er heller ikke alle utgifter inkludert.
SIFOs referansebudsjett inneholder:
Her fyller du inn direkte på OsloMets nettsider. Dette må du legge inn: budsjettår, kjønn/alder på personer, årsinntekt, antall biler i husstanden.
Du får da opp et referansebudsjett med følgende poster:
- Del 1: Individspesifikke utgifter: Mat, klær, personlig pleie, mediebruk, reise.
- Del 2. Husholdsspesifikke utgifter: Andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, fritid, bil og barnehage/SFO.
- Del 3: Totalt forbruk
Last ned malen her: Referansebudsjett
Tips til deg som skal sette opp budsjett
#1. Skaff deg oversikt over inntekt og gjeld
Før du fyller ut budsjettet, må du ha oversikt over hvor mye penger som kommer inn på konto, og hvor mye penger som går til ulike ting.
- Gå gjennom de ulike bankkortene og undersøk hva du har brukt penger på. I nettbanken og/eller i mobilbanken kan du finne en oversikt over hvor mye penger du har brukt på ulike ting, som blant annet matvarer.
- Hvor mye gjeld du har, kan du finne hos Gjeldsregisteret.
- Inntektsopplysninger finner du i lønnsslippen din eller hos Skatteetaten.no.
#2. Ta høyde for utgifter som ikke kommer månedlig
Ikke alle utgifter kommer hver måned. Dette kan være kommunale avgifter eller utgifter til reiser, reparasjoner og lignende.
For å innlemme slike kostnader i et månedsbudsjett, kan du undersøke hvor mye penger du har brukt foregående år og dele beløpet på 12 måneder.
#3. Sett av penger til sparing
Du kan få mer penger til overs ved å redusere de faste utgiftene dine. Ved å forhandle om bedre vilkår på avtaler på forsikringer, strøm og lån, kan du ha mer penger til sparing. Sparepengene vil komme godt med når uforutsette utgifter oppstår.
#4. Bestem hvor overskuddet skal gå
De pengene du klarer å sitte igjen med når du holder deg innenfor budsjettet gir deg handlerom. Noen setter av penger til ferie og fritid, oppussing, eller i en egen bufferkonto.
Hvis du ikke har noen overnevnte mål som, bør du vurdere å betale ned gjeld.
Når gjelden er lav nok, og overskuddene større, kan det være smart å bruke deler av overskuddet på for eksempel fondssparing eller pensjonssparing.
#5. Bruk kontoer og automatisk trekk aktivt
Hvis du har boliglån har de fleste en lønnskonto i banken som ga deg boliglånet. Da trekkes renter og avdrag automatisk fra kontoen. Dette bør du også gjøre med de andre lånene du eventuelt har.
Det du sitter igjen med bør du vurdere å fordele på et par nye kontoer, for eksempel slik;
- Matkonto – Ha gjerne en egen matkonto der du overfører automatisk den budsjetterte summen samme dag som lønningen kommer. Vurder også å ha et eget betalingskort tilknyttet denne kontoen.
- Regningskonto – Ha en konto for alle faste regninger du vet du får regelmessig, for eksempel husleie, strøm, mobiltelefoni, abonnementer og forsikringer. Overfør faste summer fra hver lønning som dekker disse budsjettpostene. Betal regningene med autogiro hvis du kan.
- Sparing – Sett også opp automatiske trekk for eventuell sparing i BSU, fond, høyrentekonto eller annet.
Resten av pengene har du stående på lønnskontoen, med betalingskort tilknyttet. Denne summen er det du kan bruke på klær, gaver og andre utgifter du har.
#5. Analyser budsjettet jevnlig
Du vil oppdage etterhvert at flere av budsjettpostene ikke nødvendigvis stemmer med realitetene. Alle variable utgifter, som for eksempel mat og transport endrer seg, og det er heller ikke alltid enkelt å forutsi hva det reelle behovet er.
Gå over disse postene jevnlig, og juster når det trengs. Ha som mål å justere mer nedover enn oppover på utgiftspostene.
Tips: Se også hvordan få bedre økonomi i hverdagen her.
Oppsummering
- Et budsjett er en økonomisk plan som gir deg oversikt over inntekter og utgifter. Det brukes som et verktøy for å ta mer grep om egen økonomi. Ofte lages budsjett på månedsbasis.
- Budsjett inneholder inntekter, faste utgifter, variable utgifter og sparing. Gjennom dette verktøyet kan du legge til rette for sparing, slik at du har penger å rutte med om uforutsette kostnader oppstår.
- Du bør få oversikt over inntekt og gjeld før du lager et budsjett. Ved å redusere faste kostnader, kan du sette av mer penger til sparing.
- Vi har gitt deg fem ulike eksempler på budsjettmaler du kan laste ned gratis. Her er det både budsjett for enslige og familier.
