Hvis man får betalingsproblemer, er det viktig å huske at det finnes hjelp å få. Her gir vi noen konkrete tips om hva man bør gjøre, og hvor man kan få veiledning videre.
Årsaker til betalingsproblemer
Det finnes mange ulike grunner til at personer får betalingsproblemer. For noen kommer utfordringene snikende, på grunn av for høyt forbruk over tid. Andre opplever mer brå endringer, for eksempel fordi man mister all eller deler av inntekten sin.
Uansett hva som er bakgrunnen, er det viktig å ta tak i egen privatøkonomi når man opplever at det blir vanskelig å betale regningene etter hvert som de kommer inn.
Fire trinn ved betalingsproblemer
Det er noen grep man bør ta umiddelbart ved betalingsproblemer. Det er å:
- Kontakte kreditorene så raskt som mulig.
- Kutte ned på forbruket.
- Kontakte NAV Gjeldsrådgivning.
- Vurdere refinansiering.
#1. Kontakt kreditorene så raskt som mulig
Det å ta raskt kontakt og forhandle med kreditorer når man ikke klarer å betale, har flere funksjoner. For det første viser det at du tar situasjonen på alvor, og ønsker å gjøre opp for deg. For det andre vil man som regel komme frem til en betalingsordning som både skyldner og kreditor kan bli fornøyde med.
Både banker og andre finansinstitusjoner er som regel villige til å lytte til kunden, og finne en ordning som hjelper kunden til å klare å håndtere gjelden sin. Det kan for eksempel være:
- Avdragsfrihet i en periode, slik at man kommer seg på fote igjen.
- Forlenget nedbetalingsperiode, slik at terminbeløpene blir lavere.
- Betalingsutsettelse.
Hvis man i motsatt fall ikke tar kontakt med banken, vil problemet bare øke. Da blir det sendt ut nye krav, og purregebyr, morarenter og innkrevingsgebyrer blir lagt til. At dette påløper det også umiddelbart renter på. På den måten vil gjelden raskt bli større, i stedet for mindre.
I tillegg vil man gi et dårlig inntrykk av at man ikke ønsker å betale, noe som i neste omgang kan føre til strengere holdning fra bankens side.
#2. Kutt ned på forbruket
Hvis man har betalingsproblemer er det ekstra viktig å tenke nøye over innkjøpene man gjør, og om de er helt nødvendige.
Man bør sette opp et budsjett, og ikke bruke penger til andre ting enn det som er i budsjettet. For å få en pekepinn på hvor mye det er vanlig å bruke på ulike forbrukskostnader, kan man se på SIFOs referansebudsjett. Det gir også en god veiledning til å sette opp eget budsjett.
Det er viktig å bruke litt tid på å lage et budsjett som passer ens egen livssituasjon. Alle inntekter og utgifter skal være med.
Et budsjett kan gi en trygghet for at man ikke havner i et økonomisk uføre i tiden fremover.
Å kutte ned på forbruket innebærer en endring av livsstil. Hvor stor endring det er, kommer blant annet an på hvor stort forbruket har vært tidligere. Hvis man er vant til å kjøpe en kaffe på vei til jobb hver dag, er det et enkelt sted å starte. Kanskje kan det være vel så hyggelig å lage en kaffe når man er kommet på jobb, og slå av en prat med kolleger samtidig.
Dersom man har forsørgeransvar, kan det være ekstra vanskelig å kutte ned på forbruket. Da er det viktig å se seg om etter rimelige løsninger.
På Finn.no og andre nettmarkeder finnes det mye klær og utstyr i bra stand til lave priser. Det kan også være lurt å melde seg på lokale FB-grupper for kjøp og salg. Du kan også søke på nettet for å finne gode råd fra andre i samme situasjon.
Tips: Se også hvordan spare penger i hverdagen.
#3. Kontakt NAV Gjeldsrådgivning
Du kan også kontakte NAV for å få veiledning. NAV Gjeldsrådgivning gir kostnadsfri veiledning til alle som har økonomiske utfordringer og gjeldsproblemer. Husk at det er lurt å søke hjelp så tidlig som mulig.
Du når dem ved å ringe 55 55 33 39.
Du kan kontakte NAV Gjeldsrådgivning før problemene blir alvorlige. Ved å få gode råd tidlig, er muligheten større for å komme raskere ut av problemene.
Det er viktig å huske på at dersom du ønsker det, kan du kontakte NAV Gjeldsrådgivning anonymt.
#4. Vurder refinansiering
De fleste økonomer anbefaler at man refinansierer gjelden sin fra tid til annen. Det er for å hele tiden være sikker på at man har best mulig rentebetingelser. Dette gjelder særlig når man opplever at det er vanskelig å betale gjelden.
Refinansiering gjelder både boliglån og forbrukslån. Dersom man har begge deler, kan det lønne seg å bake forbruksgjelden inn i boliglånet. Et boliglån er et sikret lån, og har som regel betydelig lavere rente enn forbruksgjeld.
Lesetips: Se mer om refinansiering med sikkerhet på denne siden.
Det fordrer imidlertid at ikke boligen allerede er fullt belånt. Det er ikke lov å belåne en eiendom mer enn 85 % av dens verdi.
Selv om man ikke eier fast eiendom som man kan stille som sikkerhet, vil det som regel lønne seg å refinansiere forbruksgjeld. Det er fordi det som regel gir:
- Lavere rente
- Lavere omkostninger
- Bedre oversikt over privatøkonomien
- Lengre nedbetalingstid
Banker gir som oftest lavere rente på høyere lån enn på mindre lån. Det er i seg selv en god grunn til å samle forbruksgjeld i ett refinansieringslån.
Refinansiering av kredittkortgjeld
Kredittkortgjeld som er forfalt, har som regel høyere rente enn forbrukslån, og bør derfor refinansieres.
Gjennom prosessen med refinansiering får man oversikt over all gjeld, og alle inntekter. Når man samler alt til ett lån, kan man være bedre forberedt på når regningen for det ene lånet kommer.
I tillegg trenger man kun betale administrasjonsgebyr på det ene lånet, i stedet for til mange ulike kreditorer.
Til slutt kommer den store fordelen at man kan få mye lengre nedbetalingstid. Det kan være opptil 15 år, mot fem år på vanlig forbrukslån. I enkelte tilfeller kan det være enda lengre, opptil 30 år.
Dette gjør at de månedlige terminbetalingene kan være betydelig lavere. På den måten blir det lettere å få endene til å møtes hver måned.
Totalkostnaden av lånet vil bli høyere, når man har lånet lengre. Men når man kommer økonomisk på fote igjen, kan man eventuelt endre til en kortere nedbetalingstid, hvis man ønsker det.
Når man skal refinansiere gjeld, bør man å finne det lånet som har lavest mulig rente. Den beste måten å gjøre det på, er å søke til mange banker. Husk at det er uforpliktende og kostnadsfritt å søke om lån.
Når man mottar tilbud, må man sammenligne den effektive renten.
Lesetips: Se mer om kredittkortgjeld her og hvordan bli kvitt den.
Offentlig gjeldsordning
Dersom man har fulgt alle råd man får, men likevel ikke klarer å løse gjeldskrisen sin, kan man søke om offentlig gjeldsordning. Det er en ordning, regulert av gjeldsordningsloven, som gir personer med alvorlige gjeldsproblemer anledning til å søke om hjelp til å komme ut av problemet.
Det er imidlertid en alvorlig og krevende prosess, og skal ses som en siste utvei. En slik ordning innebærer at man blir trukket i inntekten, enten det er lønn, trygd eller pensjon. Man får kun beholde et minimum av egen inntekt, til livsopphold. Resten går til å betale gjelden.
Hvis man klarer å følge ordningen en viss tid, vanligvis fem år, vil man kunne få slettet den resterende gjelden. Det er imidlertid viktig å være klar over at det betyr fem år med svært lite penger å rutte med. Her kan du lese mer om vilkårene for gjeldsordning.
Hvordan unngå betalingsproblemer i fremtiden?
Når du har fått kontroll over betalingsproblemene dine, er det viktig å sørge for at du unngår å havne i samme situasjon igjen. Her er noen tips for å unngå betalingsproblemer i fremtiden:
- Lag et budsjett og hold oversikt over inntektene og utgiftene dine, og sørg for at du ikke bruker mer penger enn du har.
- Bygg opp en buffer som kan hjelpe deg med å unngå betalingsproblemer hvis noe uventet skulle skje, som for eksempel bilreparasjoner eller medisinske utgifter.
- Ikke tar opp mer gjeld. Unngå å bruke kredittkort unødvendig, og tenk deg om før du tar opp et nytt lån.
- Sørg for at du alltid betaler regningene dine i tide. Dette vil hjelpe deg med å unngå renter, gebyrer, og betalingsanmerkninger.
Oppsummert
Betalingsproblemer kan være en stor utfordring, men det er viktig å huske at det finnes løsninger. Noen viktige ting å huske på da er å:
- Kontakte kreditorene så raskt som mulig.
- Søke råd, hos NAV og på nettet.
- Refinansiere gjelden for å få ned kostnadene.
